Artemis' Arrow eller Artemis som jeg kommer til å skrive her for korthets skyld, kom som valp nummer tre, etter sin store bror og en liten søster som alri viste tegn til liv. Men det gjorde denne jenta. Hun sprellet inne i fostersekken, og ikke før hadde jeg fjernet den rundt hodet hennes, så skjøt hun fram og sugde seg fast i lillefingeren min. Artemis veide 220 gram ved fødselen og kom presis klokka fire om ettermiddagen.
Artemis øverst, 8 uker og 365 gram.
Artemis heter også Storejenta. Hun er frempå som bare det og veier 50 -75 gram mer enn de to minste i kullet. Ikke så mye, så hun kan fort vise seg å være mindre enn dem likevel, men nå er hun i hvert fall storejenta vår.
Det kan være hun er blitt forbyttet. Da jeg satte snor på den jeg trodde var Artemis kan jeg ha tatt feil og satt den på jente nummer to, så om det var Artemis som kom som en pil er noe usikkert.
Hun er frampå både ved pattene og ellers og veldig leken Storejenta vår. Hvis jeg tapper litt med fingrene foran henne kaster hun seg rundt og leker.
Storejenta er fortsatt like glad og leken. Hun kunne hete hopp og sprett. Glad i mat er hun også...
Bildene er fra i går.
Aya, eller ayayayayay som det er lett å si, er energibunten i kullet. (Er nok muligens en slik valp som bøkene sier krever en konsekvent og tydelig oppdragelse.) Hun klatrer nå ut av kassen, med en gang vi ikke har sperret for åpningen (og det er høyt for en liten krabat) og farer rundt som den lille ballen hun er med hopp og sprett. Glad er hun, men ikke lett å klippe klørne på eller barbere på labbene...
Og denne viltre krabaten har naturligvis Erni forelsket seg i. Han vil for en hver pris at vi beholder henne. Jeg vet ikke om jeg klarer det, men siden Synne og Jenni kan delta som medeiere finner vi muligens en løsning.