Days of Greys home site

Søndag den 22.juni

På lørdag formiddag reiste Max til sitt nye hjem. Han var den siste valpen som var igjen her og fikk nyte natten på Bobbys puter på soverommet ved siden av min seng. Det førte til at han sov litt ekstra lenge, så valpekassa var tydeligvis ikke det beste stedet for ro, nå mot slutten.

Det er nokså tomt etter dem og vemodig ikke lenger å kunne holde de små, myke livene i armene sine. Samtidig skal det innrømmes at det var vidunderlig endelig å få sove en hel natt uavbrutt. Jeg vet ikke alle står opp, slik som vi har gjort, og det ville nok blitt mindre slitsomt å ta litt mer søvn, selv om det ville innebære mer rengjøring av kassa, men nå har valpene fått en kjempefin start på renslighetstreningen, i og med at de har fått gjøre fra seg utendørs. Så da håper jeg det skal gå greit der de bor nå.

Takk til alle dere som har overtatt valpene nå. Dere har forberedt dere så godt og sørger for at valpene får en fin oppvekst og et godt hundeliv fremover. Det betyr veldig mye for oss. Vi gleder oss til å holde kontakten og se Ulla, Carmen, Bertine, Bris og Max fra tid til annen. Det skal bli veldig moro å følge med på hvordan dette eneste kullet med Tessi og Bobby som foreldre kommer til å utvikle seg.

PS. Vi foretok en siste veiing av de tre som var tilbake på 9 ukers dagen:
Max 3640 g, Bris 3245 g og Bertine 2804 g.

Tirsdag 17. juni

I dag er valpene 9 uker gamle. En veldig hyggelig og samtidig litt vemodig tid. To av valpene, Ulla og Carmen, har reist til sine nye hjem, og i løpet av resten av denne uka flytter resten av kullet ut.

Det er så godt å møte alle dere koselige valpekjøperne og se hvor fint alle har forberedt seg til å ta i mot de små. Dessuten er det veldig betryggende for en lettbekymret oppdretter å se hvor fint de to som har flyttet har fått det og hvor fantastisk bra det har gått. Heldige hunder som har fått så flinke folk!

Nå trenger valpene flere utfordringer etterhvert, så det er fint de kommer utenfor hageporten her. Jeg har jo bare tre igjen, så jeg tok alle hver for seg på en liten tur i bånd i dag og skal forsøke å få til det daglig, til de reiser. Men de trenger mer enn jeg kan tilby dem fremover. Nå er alle så heldige å ha en ny flokk å gå til som de skal få bli kjent med i ro og mak. Og så gjelder det at de i løpet av de første månedene får se mye mer av verden; mennesker i ulike størrelser og aldre, dyr av forskjellig slag, biler og tog, natur og bymiljøer, kort sagt; det meste av det de kan komme til å møte i sitt voksne liv. Dette uten at det skal virke overveldende eller skremmende på dem. Og det er ikke så kjempelangt tidsrom vi hundeeiere har på oss. Sosialiseringsperioden regnes av mange fra 3. til 18. uken. Noen mener at den varer lengre, og det er vel ikke usannsynlig, men det er uansett viktig å bruke denne første tiden godt.

Dette er nok nest siste gangen jeg skriver i dagboka for dette kullet. (Jeg kommer til å lage en liten oppsummering på søndag regner jeg med.) Facebookgruppa Tessis og Bobbys valper er opprettet og vil overta som en plass for deling av bilder og historier. Hvis du vil følge valpene videre og ikke er medlem der er det bare å melde seg inn, så skal jeg legge deg til i gruppa.

Selv gleder jeg meg til å sove "noe" mer fra neste uke av. Men først skal Bertine, Bris og Max hentes av sine nye eiere. Og før de reiser skal alle tre få seg en vask, slik Ulla og Carmen fikk, for graveaktiviteten i hagen har slett ikke blitt mindre, selv om de bare er tre. Nå er de i gang med hull nummer fem. Tror ikke Erni blir helt fornøyd, når han og Bobby kommer fra Lillehammer i morgen...

Onsdag 11. juni

I hagen lurer truende farer. Lille Ulla som Lilla nå skal hete vred seg og harket i går. Jeg fikk tak i henne, men det tok litt tid, før jeg skjønte hva som var galt. Hun hadde satt fast en pinne på tvers mellom tennene oppe i ganen. Godt den ikke satt lengre ned!  Og Carmen som hvit/gul skal hete koste seg med en humle i dag. Bare flaks at jeg oppdaget det, før den rakk å stikke henne i munnen.

Ellers har både Ulla og Max hatt koselige besøk siden sist. Godt å se at de barna som skal bo sammen med valpene er så kjærlige og flinke med dem. Superbra Emma og Pelle! Ulla og Max kommer til å få det så fint sammen med dere. Akkurat som Carmen er heldig som skal bo sammen med Gina. Og så har jeg hørt at broren til Emma, Peter, også er vant til hunder. Det er bra.

I dag har valpene vært hos veterinær Marie som trykket og kjente på dem alle steder og fant ut at alle var fine og friske. Ulla hadde et mikroskopisk navlebrokk som helt sikkert ville gro sammen, sa veterinæren. Jeg ble anbefalt at valpene fikk full vaksine allerede nå, slik at de begynner å opparbeide immunitet mot sykdom, så da sa jeg ja til det. Der betyr ikke at ikke valpene må ha samme vaksine igjen ved 12 ukers alder, men det gir dere nye eierne litt mer slingringsmonn med hensyn til om dere tar den ved 12 uker eller en til to uker senere, og det kan jo være praktisk nå i sommerferien.

Valpene ble chippet også. Det gjøres ved at en kanyle stikkes under huden, så det ble to stikk på hver med vaksinen. Og for noen tøffe valper. Ulla og Max ofret et knøttlite pip, de tre andre var fullstendig stille. Max var den som hele tiden trivdes best på bordet til veterinæren og logret i vei.

Ellers klarte jeg jammen å veie dem på kjøkkenvekta i går på 8 ukers dagen, så ny vekt ligger på vektsiden.

Det går mot slutten for denne dagboka snart. Jeg har opprettet en egen, lukket gruppe på Facebook som heter Tessis og Bobbys valper. her kan alle som har tilknytning til de to kullene vi har hatt, eller Bobbys valper i Skåne, legge ut bilder av hundene (og dere selv, hvis dere har lyst til det). Bli venn med meg på fjesboka, så skal jeg melde inn dere som ikke allerede er innmeldt i gruppa. Eller bare søk om medlemskap i gruppa, så ordner jeg det der også.

Søndag 8. juni

I går kjørte valpene bil. Litt piping helt til å begynne med, så gikk det fint. Ingen kastet opp heller. Ellers er de mye ute og leker i hagen

Torsdag 5. juni

Da har vi fått bekreftet det vi trodde om B-kullet. Her er uttalelsen fra valpetester om kullet som helhet: "Testet i dag et flott kull, utadvendte og trygge. Vil takle de fleste miljøer ved riktig mosjon og trening. Vil gjøre det godt i ulike bruksgrener. Anbefales."

Snorre S. Skistad som han heter har vært oppdretter på 60 kull med amerikansk bulldog og startet med testing da dette kom til landet for mange år siden. Han har gått diverse kurs i dette og vært blant annet med dem som har Østlies hundeskole. Vet ikke om han mente det, men han sa at etter å ha sett dette kullet ville han vurdere å velge mellompuddel neste gang de skulle ha en ny hund.

Når det gjelder hver enkelt hund fikk jeg et par overraskelser, men ikke mange. Fint å se at de vurderingene jeg har gjort stort sett stemmer med testresultatene. Men at lille gul (hvit) var den som skulle score høyest i jaktlyst, sammen med rød, hadde jeg ikke trodd. Heller ikke at lilla (rosa) var den som ville score lavest her.

I går tok jeg gentesten på valpene. De skulle ikke ha spist eller drukket på minst en time og tre swabs til hver hund skulle rulles 10 ganger inne i munnen mot kinnet. Jeg krysser fingrene for at prøvene er i orden og kommer vel frem til Davis, California, og at resultatene kommer på eposten min, før valpene skal reise.

Ellers har jeg barbert alle, slik at det er lettere for "puddeldamene" som kommer innom å gi meg råd i forhold til hvem som egner seg til utstilling. I dag var snille Elisabeth Sørensen (Kennel Escada) her, sammen med Camilla Bekkelund som eier Figo, faren til det forrige kullet til Tessi. Elisabeth klippet litt bak og foran på valpene, og vips ble de kortere og fjongere alle sammen. Vi tok oppstillingsbilder av tispene, men Max fikk lov å sitte, søtingen.

I forrige uke ble valpene også kikket på av Ida Myrer Stø og Annette Sandberg, begge oppdrettere, og neste uke kommer det antagelig et par til, så jeg får utrolig god hjelp til å bedømme de små.

Selv klipper jeg stadig klør. De spruter ut sammen med pelsen. Ikke noe å si på hårveksten til de små kraftballene.

Tirsdag 3. juni

Jippy! Til glede for alle dere som skal ha valp kan jeg fortelle at de små sto over 3-oppvåkningen i natt. Klokka 5.45 går an, når en ikke har vært oppe en gang tidligere. Da kom de ut og fikk dagens første måltid, før de parkerte i kassa etter ca en time. Så var det på'n igjen 8.45.

I går fikk valpene for første gang tørrfor som ikke var oppbløtt minst en halvtime. Det smakte tydeligvis bedre enn den utvannede varianten. En del oppdrettere er redde for at valpene skal sette foret i halsen og ber valpekjøperne fortsette å bløte opp til de er blitt nokså store. Andre gjør som jeg gjorde nå. Jeg har til gode å høre om en valp som er blitt kvalt av foret og de trenger motstand for tennene, for å motvirke tannsten, så jeg tar sjangsen.

På søndag fikk jeg høre om en flink valpetester fra Kongsberg som hadde testet valpene til en annen kennel. Oppdretter fikk seg noen skikkelige overraskelser, når det gjaldt valpenes gemytt. De hadde tatt en del feil. Dette synes jeg er spennende og en god investering, så jeg tok kontakt og var så heldig at han kunne komme hit på torsdag formiddag. Valpene må testes når de er 7 uker +/- to dager, så jeg hadde flaks som fikk vite om dette i tide. Så gjenstår det å se hva han finner og hvor mye rett/feil vi har. Hvis ikke Rosa (nå Lilla) er en selvstendig valp (for ikke å si den mest selvstendige) tror jeg at jeg blir litt skeptisk til hele testen.

Søndag 1. juni

Dette har vært en begivenhetsrik langhelg på flere måter, noen litt anstrengende saker som ikke skal omtales her, men først og fremst mye moro med hundene. Valpene har møtt Ida og hennes to toypudler som fløy rundt i hagen og gjorde dem veldig nysgjerrige. Det er første gang de treffer andre hunder enn Tessi og Bobby på nært hold. Jeg er forsiktig av hensyn til smitte. Samtidig er det veldig viktig at valpene får se så mange dyr og mennesker som mulig i de viktige sosialiseringsukene fra 3 - 18 uker. De godt vaksinerte, små, snille hundene som ikke hadde vært på utstilling på lenge, fikk innpass denne gangen, mens Ida klippet og klippet Bobby på terrassen.

Erni har vært valpevakt her hjemme, mens Bobby og jeg har vært på utstillinger. Han har gjort nye observasjoner av de små. Viktig å følge med nå, så vi får et ordentlig inntrykk av alle sammen. Han har veid dem også. Ny vekt legges ut i kveld.

Vi har hatt koselig besøk fra Fredrikstad. Jammen er disse valpene heldige med de kommende eierne sine!

Valpene ligger nå nede i kassa si og gnager på tørrfisk alle sammen. DET var nok det beste de har smakt hittil. Bra for tennene er det også.

Nå begynner de små å bli veldig frampå. Vi har måttet føye til en planke som "tak" oppå kassekanten, hvis ikke hadde valpene snart hoppet ut, -  igjen. De farer opp hagetrappen og jeg farer etter for å hindre dem i knall og fall. Det er ikke bra for leddene deres heller, med for mye trappegang ennå. De er alldeles til å spise opp sånn som de løper omkring i hagen.  Max som har funnet et hull han kan grave i og sitte oppi og betrakte verden fra. Eller tre stykker i full fart som bærer en vante sammen, for eksempel. Åh, jeg skulle ønske jeg hadde kamera akkurat da.

Fotografiet er fra første utstillingsdag i Drammen. Denne helgen var ikke Bobbys helg. Han fikk sine to første, blå sløyfer (Very Good), etter bare å ha oppnådd  bedre premiering på alle tidligere utstillinger til nå. Flere flinke puddeldamer har analysert dette sammen med meg. Gutten får nemlig aldri lang hårlugg. Det har fungert godt på en unghund, men nå forventer nok mange dommere at han skal få den høyreiste looken som bare er mulig med masse hår på toppen, og det oppnår antagelig vår kjære "rulle- og basepuddel" aldri. Jeg har ikke tid til å vaske og sette papilliotter hver uke, slik enkelte gjør, og ikke ville de blitt sittende på den gale gutten uansett. Nå har jeg bestemt meg for å benytte anledningen til å trene på utstillingsklipp for egen regning, stille ham en gang for å få en bedømmelse av egne ferdigheter, klippe ham over i en kort utstillingsfrisyre som heter "toilette 60" og hvis han ikke kler den, barbere ham helt ned for at han skal kunne være den lykkelige skog- og svømmepuddelen han trives best med å være. Selv får jeg jo et par valper å hjelpe til med, så utstillinger blir det nok av uansett, og Bobby har mer enn nok premiering til å brukes i avl. 

Etter et par varme utstillingsdager fikk Bobby en velfortjent tur til Semsvannet i dag, der både han og Tessi hoppet uti mange ganger og jaktet på badeleken sin, og som de koste seg.  Bobby ble som en ny hund. Glad og spretten. Så fikk heller matmor ta den tiden som trengs for å blåse ham tørr igjen hjemme. Det var det verdt.

Onsdag 28. mai

I dag har jeg hatt jobbmøte her hjemme. Ikke bare, bare å overse en flokk valper i hagen. En av møtedeltakerne på bildet. Valpene syntes som vanlig det var supert å få hilse på nye mennesker.

Den tredje dosen med avmaskingsmiddel ble inntatt i dag. Jeg er glad dette bare skal foregå annenhver uke, ellers tror jeg matmor raskt ville blitt lite populær. Godt smaker pastaen tydeligvis ikke.

Nå går det mot utstillingshelg for Bobby. han skal stilles på lørdag på NKKs utstilling i Drammen og på søndag på Puddelklubbens utstilling i Solbergelva. Det innebærer mye pelsstell, med børsting, vask og føn, og så har snille Ida sagt hun kan komme hit i morgen og klippe over ham. (Jeg tar hverdagsklippen av Tessi og trener litt forsiktig på Bobby, men er ikke helt klar for perfeksjonert utstillingsklipp ennå.)
Tessi fikk en omgang i badekaret for noen dager siden. Det trengtes. Og Bobby har heller ikke vondt av en vaskerunde nå, tror jeg.

Har et oppdrag på fredag også, så det betyr at det muligens blir litt stille på disse sidene de førstkommende dagene. Valpene skal jo også ha sitt. De våkner nå i femtiden om morgenen og Tessi sørger for at jeg står opp og slipper dem ut. Vanligvis piper hun ved sengen min til jeg våkner. I går var jeg så trøtt at jeg stengte henne nede på stua sammen med valpene, i håp om å få sove litt lenger, men da startet hun å bjeffe høylydt da de våknet, helt til jeg kom og gjorde jobben min. Alt for de små. Sukk!

Tirsdag 27. mai

Valpene er seks uker gamle i dag, og jammen er de blitt store. Ny vekt ligger  på vektsiden. Den er ikke like eksakt som tidligere. Valpene begynner å bli for store for vekten min. Forrige kull veide mindre enn dette, da de ble veid for siste gang ved åtte ukers alder.  

Jeg synes det er mindre og mindre forskjell i oppførselen til valpene. Alle er sosiale og glade. Rød knurrer ikke lenger og Hvit slåss like mye som de andre. Men for sikkerhets skyld har jeg nå bestilt myke halsbånd i ulike farger, slik at det skal bli lettere å observere dem. 

Når de våkner løper jeg ut i innhegningen i hagen med dem. De holder seg, så godt de klarer, til de kommer dit, for de vil helst ikke gjøre fra seg i valpekassa. Hvis været er dårlig, får de lov å tisse på avisene i stua, i stedet. Ellers løper de løs i hagen, minst et par ganger om dagen, og løs i stua like ofte, i tillegg til å være i innhegningen ute.
 
I dag klippet jeg alle klørne deres. Det går raskere nå, for de er mer vant til det. Jeg barberer dem litt, nesten daglig,  på labber og snute også, slik at de venner seg til lyden og bevegelsen til klippemaskinene. Jeg anbefaler dere alle å klippe dem selv etterhvert. Det blir fryktelig dyrt i lengden å gå til hundefrisør hver sjette uke. Veldig god redskap er for eksempel Oster A6 med ledning til kroppen, og oppladbar Aesculap Accurata til labber og snute. Sistnevnte har tysk kvalitet, er stillegående og blir ikke fort varm. Men det finnes mange, gode maskiner på markedet som er rimeligere enn disse også.

De skulle hatt ormekur i dag, men de sovnet før jeg rakk å gi dem det, og nå sovner jeg visst snart selv, så den får de i morgen tidlig i stedet.

Lørdag 24. mai

Tessi er i full gang med oppdragelsen av valpene. I dag fikk hun og Bobby hvert sitt store bein å gnage på. Tessi ga straks sitt eget til valpene, så de skulle få smake noe nytt. Etterpå stjal hun Bobbys bein og koste seg lenge med det.

Det hender også at Tessi tar med mat inn til valpene for å spise det foran dem, uten at de får smake. Da knurrer hun, hvis de nærmer seg maten. På den måten lærer hun dem å repektere en annen hunds mat. Regelen i hundenes verden er at den som har maten eier den. Det er derfor ikke så smart, det enkelte driver med, når der stadig skal ta fra hundene sine mat, for å lære dem å ikke forsvare maten sin. I en hunds verden er det toppen av uhøflighet. Da er det mye bedre å putte noen ekstra godbiter i skåla, mens hunden spiser. På den måten lærer den at når mennesker nærmer seg maten er det noe positivt, og ingen trussel.

Det er også mange som mener at hunder ikke skal få bein. Så lenge de er rå, gjør bein ingen skade. Det er kokte eller stekte bein som kan splintre og skade hunden innvendig. Bein er harde og hjelper til å holde tennene fri for tannstein. Og for en glede det er for hundene!

Fredag 23. mai

Natt til i går hoppet den første valpen - Rød - over kanten på valpekassa, så i går morges snekret Erni på et bord til. Nå er den 45 cm høy, mot 30 cm tidligere. Det var også lille Rød som banet seg vei ut av innhegningen ute  og fulgte mamman sin omkring i hagen i formiddag. Slåss litt gjorde de alle, men hun var initiativtaker i formiddag. Men det var ikke Rød som slåss mest i valpekassa i ettermiddag. Til min store overraskelse var det Hvit som jeg til nå har opplevd som den roligste av valpene. Nåvel, rolig og rolig. Det er mye fart og lek i dem alle sammen. Et godt og jevnt kull, når det gjelder aktivitet og sosialitet.

Ellers har Max vist meg at han kan boffe, nesten som en stor hund. Må jo hevde seg litt, også, blant alle jentene. Han er 300 gram tyngre enn lille Bonnie (Uten) nå. Ny vekt ligger på vektsiden.

Og så har vi hatt to kjempehyggelige besøk, i går og i dag. Jeg er så glad for at jeg får møte dere som skal bli valpenes nye eiere om en stund. Skikkelig bonus for meg med så mange flotte, nye bekjentskap! Og tenk! Gina som skal bo sammen med en av valpene har fødselsdag på samme dag som dem! 15. april - fin dato det.

Onsdag 21. mai om kvelden

Ute er best! Når vi forter oss og løfter valpene ut, med en gang de våkner, er det der de helst vil gjøre fra seg.

Alle er nå registrert med navn i Norsk Kennel Klubb. De har dermed også fått en livsforsikring hos Agria som varer til de er registrert på ny eier, så fremt de selges før de er 12 uker gamle. Jeg har også bestilt fargetester fra landbruksuniversitetet i Davis, California. Bobby bærer anlegg for brunt. Det vises ikke, så lenge han ikke parres med en tispe som bærer brunt. Men da kan i teorien 25 % av valpene få fargen silver beige. Den fargen er godkjent i USA og Storbritannia, men ikke i de landene som tilhører FCI - den internasjonale (les europeiske) kennelunionen. Tessi bærer ikke brunt, så alle valpene i vårt kull er sølvgrå, men i teorien kan 50 % av dem bære brunt etter faren  sin, og jeg vil gjerne vite hvem av dem som gjør det.

Ellers har jeg fått gode nyheter fra Skåne. Bobby skal bli pappa igjen i juni.

Onsdag 21. mai om morgenen

Morgenstund er tull i grunn. I hvert fall fra kl 4. Og når en må opp igjen halv sju og det bygges hus på nabotomta fra halv åtte til seks om ettermiddagen, med så mye bråk at det er umulig å få tatt igjen søvn på dagtid, da blir undertegnede noe tommelomsk. Det blir litt lite skriving i denne dagboken også da, for valpene er veldig aktive og må få alt de trenger av turer ut i stua, ut på plenen, nye smaker og opplevelser, klipping og børsting, zoolac for de som ikke er helt gode i magen, og apropos det; teppet mitt må til rens, det er blitt utvalgt til stuas bærsjested nummer en, for valpekassa skal jo ikke brukes. Jobben min skal ha sitt, via hjemmekontoret, og møter her hjemme, min gamle far skal ha besøk og nettverksmøter på rehabiliteringsoppholdet etter operasjon, diverse terapeuter skal bese hjemmet hans for tilrettelegging, snekker skal bestilles og følges, fars kone trenger masse hjelp og skal kjøres til doktor i dag, Bobby og Tessi må også børstes og stelles, ikke minst Bobby som skal stilles ut helgen 31.5./1.6., og det er akkurat oppe i alt dette at det rapporteres vannlekasjer i hytta på Hvaler, og det var vi som stengte...

Nok klaging! Nye bilder av valpene følger i ettermiddag. Ny vekt også, og kanskje en liten filmsnutt. Vi har hatt hyggelig valpekjøperbesøk fra både Nøtterøy og Oppsal og flere er på vei i løpet av denne uka. Dere som ennå ikke har meldt dere. Bare ta kontakt, dersom dere har lyst til å komme allerede nå, så finner vi en tid. 

Lørdag 17. mai

I dag har valpene feiret med mye lek og moro. Her ser dere Max med en av de to gule ballene de har fått. Fargen gul er bevisst valgt. Hunder er nemlig rød/grønn- fargeblinde, men gult og blått ser de godt. Max er den første som har holdt ordentlig tak i ballen, men så er han jo størst også. Gutten tangerer antagelig to kilo på femukersdagen.

De har fått løpe rundt i stua to ganger i dag. Det synes de er så morsomt og spennende at de står pipende opp mot kanten på valpekassa, alle sammen, for å få slippe ut. De løper omkring og utforsker. Sklir nesten ikke på det glatte gulvet lenger heller, men bumper inn i tverrstengene under jærstolene innimellom. Det tar de på strak labb og løper bare videre. I morgen skal de få oppleve enda mere spenning, og komme ut på gresset, hvis dette fine været holder seg.

På dette bildet holder to av valpene på med en annen lek. Med godt tak i teppet utkjempet de en nokså langvarig drakamp, en lek også både moren og faren deres synes er veldig morsom. Bobby og Tessi drar ofte i hver sin ende av ting. Bobby er størst i kjeften og vinner som oftest, men forsøker å få Tessi til å bite på igjen, ved å vifte leken fremfor henne.

Torsdag 15. mai

Jeg har hatt snille svigerinne Jeannette her fra mandag til onsdag, slik at jeg kom meg tre dager på jobb. Veldig god hjelp, ikke minst til å ta noen av de nattepassene som lille diva Tessi sørger for at jeg får. Hun piper til jeg blir med ned til valpene, når hun skal die dem om natten, og så vil hun gjerne ut en tur, og ha litt mat.... Når dette skjer opp til tre ganger per natt, er det kanskje ikke rart om det går litt rundt for en stakkar innimellom.

Men nå er det godt å ha valpeferie igjen, for jammen skjer det mye med valpene om dagen. I dag har de fått markkur nummer to, men det er ikke den de spiser på dagens bilde. Lille Hvit syntes markkuren smakte så pyton at hun klarte å spytte pastaen helt ut på kanten av kassa. Nei, det de får for første gang på bildet er valpeforet til "Vom og hundemat", rått for med oppmalt lever, egg, kuvom, kylling og vitaminer. Det smakte visst mye bedre enn grøten av oppbløtt Royal Canin tørrfor for valper, blandet med hundemelketillegg som de har fått i noen dager nå. Den smakte de på, råforet kastet de seg over.

Jeg er også gått i gang med å barbere dem, sakte, men sikkert. Det hører jo til en puddels hverdag å bli klippet og barbert, så jo tidligere de kan oppleve dette, desto lettere blir det videre i livet. Jeg sørger for at opplevelsen blir god. Opp på fanget og mye kos og godord underveis, og hittil har ingen blitt sure eller lei seg.

De må også barberes bak. Det rådet fikk jeg av Bente Tyrholm, Puddelklubbens valpeformidler, da jeg hadde forrige kull. Og jammen var jeg ikke litt sent ute, selv om jeg startet tidligere enn for tre år siden. Lille Rød hadde en skikkelig stivnet propp i pelsen der bak. Ikke lett å gjøre fra seg da. Men nå fungerer det som det skal.

Onsdag 14. mai

I går var valpene 4 uker gamle og ble veiet igjen. (Tallene kommer inn på vektsiden i løpet av ettermiddagen.) Det går stadig oppover, så klart, og Max er nå 1573 gram tung. Det er bare 100 gram mindre enn den minste fra forrige kull veide, da hun var dobbelt så gammel!!

Alle fem er lekne og kosete. De vil gjerne bort til menneskehender som stikkes ned i kassa, og flere forsøker å klatre oppover armene våre. Tre av dem virker fortsatt noe roligere og mindre "sprellete", når de løftes, men de kan også sprelle av og til, og de to andre kan også være rolige, så noen kjempeforskjeller er det ikke i dette kullet. 

Nå er det meldt fint vær i noen dager fremover. Jeg regner med at valpenes første møte med grønnt gress blir på fredag. Det skal bli spennende! 

Mandag 12. mai

Nå klarer valpene å være litt alene, uten mor. Det er Tessi glad for, virker det som. Hun synes det er godt å komme seg ut litt lengre turer igjen. Bildet er fra gårsdagens tur i Vollen, sammen med valpenes stolte far. Vel stolt og stolt. Bobby viser valpene stor respekt. Han kikker litt på avstand, men gjør ingen forsøk på å komme i direkte kontakt med dem. Vi lurer på om han synes de er litt skumle, disse hundeknøttene.

Lørdag 10. mai

Hvem er det som sosialiseres her da? Det er jo mange måter å sosialisere valper på, men å sove i valpekassa er antagelig ikke så mye brukt. Tre av valpene la seg pent til rette bak ham og hadde det varmt og lunt.

Vi sitter mye oppe i valpekassa etter at de har spist. Da er de våkne en liten stund og leker og undersøker omgivelsene. De er fullt fortrolige med de digre menneskene sine allerede, og sjekker ut klokker og sokker og alt annet merkelig vi har på oss. Leker er det ikke like lett å legge inn i kassa. Nye leker tilhører etter Tessis mening Tessi, nemlig, og bringes raskt ut derfra igjen av "den rette eieren".

Vekten øker jamnt og trutt fortsatt (se vektsiden), men ikke i like stort tempo som før. De er så aktive nå at en større del av ernæringen forbrennes, i stedet for å gå til vekst.

Fredag 9. mai

Litt utrygt å flytte over i stor kasse. Godt å ha bærebagen å klumpe seg sammen i. Men, hei der! Hvem er det som ligger utenfor bagen og sover. Lille Rød, så klart!

Ut over ettermiddagen har alle blitt varme i trøya og putrer rundt og undersøker det nye området. Avispapir er forferdelig glatt å gå på, så jeg har dekket til mest mulig av det, til de blir litt stødigere tilbeins. De får mer rom til å leke - og slåss, i denne kassa, så nå begynner de å bli morsomere og morsomere å se på.

I går fikk valpene smake noe annet enn morsmelk for første gang. De får valpefor som har stått i bløt over natten, most sammen med hundemelkerstatning. Alle synes det smaker fortreffelig. Jeg benytter anledningen til å gi dem en første forståelse av at maten kommer fra menneskene, ved først å håndmate dem litt fra fingrene mine. Men jammen ser det  herlig ut, også å borre hele snuten ned i matfatet og slikke i seg.

Onsdag 7. mai

Her er den store valpekassen nede i stua, klar til innflytterne. Jeg nøler litt med å flytte dem ned, fordi det er så kjølig ute. Er redd for å utsette dem for trekk. Det er sikkert helt ubegrunnet. De er jo friske og raske og har til og med begynt å lekeslåss litt med hverandre. De dunker av og til hodene i kanten på den lille kassa de er i nå, så de vil uten tvil ha glede av større plass. Kanskje jeg skal sette inn transportburet også som krypinn, i hvert fall den første tiden. Der vil de også kunne ha det lunt og fint. Satser på at de kommer ned senest på fredag formiddag. Godt å ha litt tid til å finne ut av de nye omgivelsene sine, før natten faller på. Det gjelder for øvrig i mye større grad, den dagen valpene skal reise til sitt nye hjem. Da er de større og orienterer seg enda bedre, dessuten er syn og hørsel mye bedre utviklet enn nå. Det er fint for dem å komme tidlig avgårde, og få god tid til å utforske og gjøre seg kjent med det nye hjemmet sitt, før de skal legge seg for å sove.

Tirsdag 6. mai

I dag er valpene tre uker gamle. På det dessverre litt uklare, feilstilte bildet har de fått en "lekekamerat" inn i kassen. Interessant, syntes de. Den måtte smakes og luktes på, krypes over og bites litt i.

De er veid igjen - ny vekt ligger på vektsiden. Nå er det hvit som henger litt etter, sammen med Uten som har vært mindre hele tiden. Jeg forsøker å skynde meg å få lagt dem til de beste pattene, før hele kostebinderiet har inntatt plassene og skjøvet dem i dårligere posisjoner.

I dag skal jeg montere grinder utenfor valpekassen nede. Jeg vet ennå ikke hvordan Bobby vil ta i mot valpene, når de flyttes ned, så jeg starter med sikkerhetsgitter, i det minste til å begynne med. Skal også forsøke å få tak i et par papplater, for å skjerme av de bakre hjørnene til små huler valpene kan krype sammen i. Regner med at valpene flytter ned på torsdag eller fredag.

Mandag 5. mai

I går skrev jeg om noe av det valpene kan nå, men ikke om at de knurrer og bjeffer. Det gjør de altså også nå. Bjeffer er kanskje å overdrive litt, men knurring, når en annen valp forsøker å tilrive seg patten eller dumper litt for brått på, gjør de med jevne mellomrom. Dette er det også viktig at de kan. Det er hundens språk for å si "hold deg unna".
På bildet er Hvit. Hun har en hvit tå på høyre baklabb. 
De synes opplagt det er koselig å bli tatt opp. Noen av dem klatrer oppover hendene våre, når vi strekker dem ned. Å bli klødd litt bak øret er også noe som tydeligvis er godt for en hund, uansett alder. Da beveger de små labbene seg som om de klør seg selv.

De hører og ser nå at noe skjer, men er ikke i stand til å forstå hvilken retning inntrykkene kommer fra ennå. Det må de være rundt 25 dager gamle for å klare.

Søndag 4. mai

Valpekassen på soverommet oppe fikk et ekstra bord foran inngangen i går. Nå er det ingen fare for at noen klarer å klatre over kanten. De skal ikke flytte ned i stua riktig ennå, så det er godt å ha dem sikret der oppe.

En til har fått kennelnavnet sitt nå. Rød blir Days of Greys Burning Bright. Hun har temperament den lille og er rask til å finne på saker. Ingen tilfeldighet at det var hun som fulgte etter Max og forsøkte å komme seg ut av kassa.

Ellers ser vi nå spede forsøk på lek og en del logring. Utviklingen går jammen rivende fort!!

Portrettet er av Max.

Lørdag 3. mai

Nå er det full fart i valpekassa, de gangene Tessi kommer inn. Valpene formelig kaster seg over henne i en haug av labber, bein hoder og haler, for å komme raskest til de beste pattene. Og nå kan alle gå, ikke alltid like støtt, men de kryper ikke langs gulvet i kassen lenger.Og som det går fram av bildet beveger de seg oppover i høyden også. Det er Max som er på vei over kanten, tett fulgt av Rød.

Vi fikk ikke veid dem i går, men skal ta en runde på vekta i kveld. Ikke at det er noen grunn til bekymring. De spiser som ulver disse små og er fortsatt like runde om magene sine, selv om de vokser i størrelse også. Det er nå laget en egen side med vekttabell og graf for dette kullet. Det er Ingrid som laget excellarket for oss. Tusen takk Ingrid! Her kan vi se hvor mye valpene endrer vekt i prosent fra gang til gang også. Bare synd hjemmesiden ikke har godt nok program til at vi kan gjøre oppdateringer direkte her. Vi må lime det hele inn som bilder.

Ellers har noe av dagen her i Asker gått med til å montere den store valpekassa nede i stua. Dit skal valpene flytte senest om en ukes tid. Fra de er tre uker starter nemlig sosialiseringsfasen. Da er det viktig at de får mye kontakt med mennesker og får oppleve noe av det som foregår i vår verden, sånn at de kan få tilknytning til oss.

Torsdag den 1. mai

Det er ikke så lett å ta bilder nede i valpekassa, og i hvert fall ikke lett også å knipse dem i rette øyeblikk. Dagens bilde er nok litt utydelig, men jeg håper det er mulig å se at lille Rosa er ute og går. Ikke alle er like flinke til det ennå. Det finnes noe som kalles "flat puppy syndrome". Det oppstår ofte når det bare er en valp i kullet som dermed får i seg masser av melk. Da blir magen rett og slett for tung og den lille får skilpaddeform og padler seg fremover. I sånne tilfeller må valpene ha hjelp, i form av en slags støttebandasjering, for å lære seg å gå. Et par av Tessis valper er jammen ikke langt i fra, men jeg satser foreløpig på at de skal klare dette på egen labb.

Det er dukket opp et par navn også siden sist. Den tispen som skal bo i Vestfold får antagelig det flotte daglignavnet Carmen. Jeg tenker straks på Bizets opera og den attraktive damen som gir navn til den. Feiende flott musikk som kan anbefales dersom noen av dere ikke har hørt den ennå. Selv har jeg landet på et kennelnavn til. Rosa må bare bli hetende Days of Greys Be-Bop-A-Lula. Det er mye fart i henne og hun sier fra om alt hun synes bør rettes på med små putrende lyder. Sånne lyder lager alle valpene, hvis de er tørste eller trenger hjelp til avføring, men ingen er så god til å si fra og putre rundt i valpekassa som lille Rosa.

Onsdag den 30.april

Noen av valpene har så smått begynt å forsøke seg på å gå. I hvert fall gjør de mer enn å dra seg fremover på magen, slik framdriften har foregått hittil. De er såpass runde om magene sine at de nok bruker litt mer tid enn gjennomsnittet på å komme seg ordentlig opp på alle fire. Store og fine er de. Tror neppe det blir noen dvergpudler i dette kullet, nei.

I dag har valpene fått den første kuren mot spolorm. Pastaen smakte merkelig, syntes de, og ingen så ut som de likte den noe særlig, men de fikk den da i seg. Tessi har fått kur samtidig. Spolormlarver som ligger og hviler i tispa blir aktive under drektigheten, og vandrer over til valpene i siste trimester. Nå skal vi sørge for at de ikke blir værende lenge.

På bildet ser dere en yndet sovestilling, på ryggen. Her er det Max, sammen med Rosa og Rød (tror jeg).

Tirsdag den 29. april

I dag er valpene to uker gamle og går over fra nyfødtperioden til overgangsperioden. Det er i denne perioden øyne og ører skal åpne seg helt.

Og jammen har de små vokst på fjorten dager.
Her er vekten deres nå:
Uten 734 gram
Max  866 gram
Hvit  792 gram
Rosa 776 gram
Rød  760 gram

Rosa og Rød haler nå inn på Hvit. Det er bare Uten som fortsatt ligger like langt bak henne. Og Max veier nå hele 132 gram mer enn minstejenta.

Mandag 28.april

Nå har alle valpene så smått begynt å åpne øynene sine - 13 dager gamle, og jeg har begynt å klippe de små hvite klørne deres. Sølvpudler skal ha sorte klør, men foreløpig er de hvite, og det er lett å klippe bort de skarpe spissene ytterst, og se hvor langt inn det er mulig å ta. Jeg har klippet alle klørne til Max og halvparten av Rosa sine. I morgen går resten, så slipper Tessi å bli oppklort på pattene sine. Når valpene dier ligger de og beveger forlabbene mot juret for å få melken til å strømme ut. Da er det best for Tessi at de ikke har skarpe klør.


                                                                                          Herlig å bli ren, synes Hvit.

Natten til i dag har vært litt strevsom for oss. Tessi peste veldig og gravde på gulvet. Valpene var litt urolige også, og ganske riktig viste det seg at Tessi hadde litt feber igjen. Veterinæren ba meg kutte ut antibiotika så raskt som mulig, av hensyn til valpenes tarmflora. Nå lurer jeg på om vi burde brukt det et par dager lenger enn de sju som var. I dag har det heldigvis gått bedre igjen. Tessi har virket nokså bra. Det er bare jeg som er en smule trøtt, etter all nattevåkingen. Det blir spennende hvordan den kommende natten vil arte seg. 

På lørdag var jeg en tur på puddelklubbens generalforsamling, inne hos Norsk Kennel Klubb i Oslo. Der fikk Tessi utdelt et flott glass, med klubbens emblem på, som årets lydighetshund i klasse tre. Når valpene er flyttet må vi bare sette i gang med lydigheten igjen, så får vi glass neste år også. Foreløpig er det ikke veldig mange i klubben som konkurrerer i de to øverste lydighetsklassene, nemlig. 

Bedre å klare å stille seg opp for vask, enn å bli veltet over på siden som tidligere. Rød har lært seg noe nytt.

Søndag 27. april

Den største og den minste. Max og Uten, med Rosa i bakgrunnen.

Lørdag 26. april

Den ene valpen på bildet er Rosa. Hun ruller litt, med smil om munnen. Trinn og god som resten av kullsøsknene sine. Hun veier nå 610 gram. Max veier over 720 gram allerede!!

Tessi er en strålende mamma! Hun steller og mater de små hele tiden. Valpene kan ikke gjøre fra seg uten å bli stimulert av tispa, den første tiden. Det sørger hun ordentlig for, og rent og fint holder hun det i valpekassa. Alt dette gjorde hun også, mens hun selv var dårlig. Flinke Tessijenta vår!

To av valpene har i dag, så smått, begynt å åpne øynene sine. Det er de to jeg kaller Uten og Rød. (De andre er Rosa, Hvit og Max.) De er 11 dager gamle nå, så det er tidlig, tatt i betraktning at de er født for tidlig også. I forrige kull husker jeg at de åpnet øynene på dag 14. Det går gradvis over noen dager dette med å få øynene opp, så før det er gått en uke ser de nok alle sammen. Men ser og ser. Det tar lang tid å utvikle hundeøynene ordentlig, så noe skikkelig syn har de ikke på lenge ennå. Den første uken er det også viktig å skjerme dem for skarpt lys, mens de venner seg til å bruke den nye sansen sin.

Fredag 25. april

Hvem er det som sover (og spiser) i min seng??  Flyttet hele gjengen hit, mens jeg skiftet på valpekassa. Og i senga trivdes de godt. Må være medfødt hos hund dette. Ha, ha!

I dag morges skremte Tessi meg. Klokka 5.30 slapp jeg henne og Bobby ut i hagen. Da jeg kom ut litt etterpå var Tessi fullstendig borte. Etter en stunds leting så jeg henne bortest i nabohagen, så da var det å løpe med nattkjole under kåpa og crocks på beina over dit for å hente henne inn. Nå gjelder det å finne smutthullet i gjerdet, for slike morgenøvelser passer ikke for eldre damer.

Ellers har jeg hatt koselig prat med to potesielle valpekjøpere på telefonen, siden sist. Jammen er det en bonus ved det å ha valper at en blir kjent med så mange hyggelige mennesker. Heldig jeg! 🙂

Torsdag 24. april

Godt å ha søsken!  Max ligger til venstre på bildet. Ja, for dette flotte navnet har den fine hannen fått av dem han skal flytte til om noen uker. Jammen er han en Max også - maksimalt stor og sterk i kullet, og helt toppers!

Valpene får nå litt Zoolac hver dag. Det er en pasta med gode tarmbakerier som skal opprettholde tarmfloraen deres, nå som Tessi går på penicillin. De synes det smaker merkelig. Noen spytter ut, mens andre smatter og slikker.

Den runde blå valpen holder fortsatt stand i valpekassa. Den blå haien har jeg tatt ut, siden valpene la seg inntil den for å få varme, slik de gjør med hverandre. Bedre å holde seg til de andre små som ikke bare holder romtemeperatur da.

Fotografiet er fra i går. Her ligger de under det røde lyset fra varmelampen

Tirsdag 22. april

Det ser ut som den lille Tispa smiler, synes jeg. Og i så fall med god grunn. Mamma Tessis ultralyd viste ingen grunn til inngrep. Hun skal fortsette med penicillin i noen dager til, men så kan vi regne med at alt blir bra. Valpene vokser, og vokser. I dag rundet hannen en halv kilo!!

God og rund rundt magen er den lille gutten. Tror vi må gå for Bounty Boy. 

Mandag 21. april

Hannen 459 gram

Tispe med hvit lakk 403 gram

Tispe med rød lakk 381 gram

Tispe med rosa snor 377 gram

Tispe uten merking 365 gram

Sammenliknet med vekten til forrige kull tyder alt på at alle blir mellompudler.

I forrige kull ble det tre dverger og en mellom.

Årets valper ble jo født noen dager for tidlig også, og hadde mye lavere fødselsvekt enn det forrige, men likevel veier de mer enn sine halvsøsken allerede etter noen få dager.

I dag har alle valpene fått en liten smak av Zoolac. Det er en pasta som Tessi får, slik at hun skal beholde god tarmflora, til tross for penicillinet.

Søndag 20. april

Ikke lett å fotografere små sorte bylter, men her ligger de og dier Tessi. Og det gjør de til gangs. Drikker og sover, drikker og sover og drikker igjen. Jeg var engstelig for at de ikke fikk nok melk, på grunn av Tessis sykdom, men jeg har nok engstet meg i onødan. Vi veide dem i går og alle har gått opp brukbart, aller mest hannen. Han veier ca 50 gram mer enn søstrene sine. Hannene er jo som regel noe større, så det passer bra. Ellers er han og søsteren med rosa snor rundt halsen de som sier fra mest også. Kommer det ikke nok melk beklager de seg høylydt. Bjeffe har de også gjort. Første gangen jeg hørte små vov var allerede på undersøkelsebodet inne på Veterinærhøgskolen. Jeg har merket tre av søstrene for å kunne skille valpene fra hverandre. De er nå tispe med hvit lakk, tispe med rød lakk og tispe med rosa snor. Den siste søsteren slapp unna. Den lille hannen har et bittelite hvitt merke i brystet. Og en ordentelig godgutt er han. De er skjønne alle sammen, naturligvis.

Jeg sitter nå med en rekke navn på potensielle valpekjøpere som alle virker som de kan gi valpene et godt hjem. For hannen er det allerede bestemt hvor han skal flytte, og en av tispene skal til forvert/sameier som jeg har avtale med, men de tre øvrige har jeg ennå ikke bestemt meg for hvem jeg vil selge til. Jeg kommer til å be dem jeg ikke har snakket med om å ringe meg. Helst vil jeg treffe alle personlig også, før jeg avgjør dette. Kjenner at jeg ønsker jeg kunne hatt valper til alle aktuelle. Så flotte folk virker det som, men her blir det nødvendig å velge, så da velger jeg naturligvis dem jeg tror passer aller best. Jeg vil naturligvis også se an valpene. Noen kan ha mer jaktinstinkt enn andre. Noen kan trenge mer ro enn en barnefamilie kan gi dem osv osv.

Også er jeg i gang med å tenke på navn. Dette er B-kullet mitt, og valpene vil få kennelnavn bestående av ett eller to ord på B. Siden navnet på kennelen er engelsk blir også de andre navnene det, eller internasjonale. Hva valpekjøperne vil kalle hunden sin til daglig er naturligvis deres eget valg, men dersom noen skulle ønske seg et navn på B, så kan jeg bake det inn i kennelnavnet.

Fredag 18. april

Som dere ser av bildet under havnet vi på Veterinærhøgskolen i går ettermiddag. Der fikk Tessi væske med elektrolytter intravenøst, over et par timer. Det ble også tatt blodprøver som viste at både kalsium- og glykosenivået hennes var normalt, men som antydet en infeksjon. Jeg måtte overtale veterinæren som var ung og meget grundig, til å sende med oss antibiotika, slik at vi kunne begynne med det, dersom hun ble verre. Han mente vi måtte komme inn igjen på tirsdag og ta ultralyd, for å se om det satt igjen rester av en morkake eller noe annet i livmoren, på grunn av fare for livmorbetennelse, men ville ikke begynne på antibiotika med en gang på grunn av valpenes tarmflora. Litt merkelig vurdering, syntes jeg. En syk mor som ikke gir melk må da være verre enn at valpene får i seg litt antibiotika. Hverken de forrige valpene, eller andre vi vet om har hatt fordøyelsesproblemer etter mors behandling. Og for sikkerhets skyld får de naturligvis probiotika for å forebygge. Tessi fikk mat der inne som hun kastet opp igjen etter en stund. Valpene derimot, ble diet minst tre ganger i løpet av de timene vi var der, og led ingen nød. Da vi reiste hjem var jeg usikker på hvor mye bedre Tessi ville bli uten behandling. Jeg skrev med Bobbys oppdretter Dawn i USA. Hun er utdannet veterinærtekniker (antagelig noe ala dyrepleier) og jobber sammen med en svært erfaren veterinær i Duluth, Minnesota. I tillegg har jo Dawn hatt hauger av valpekull. Hun sa at det ikke kunne være noe annet enn noe som satt igjen, når Tessi hadde mye høyere temperatur enn hun burde ha, og var slapp og kastet opp. Standardprosedyre var å sette i gang med penicillin umiddelbart, forsiktig bruke litt oxytocin for å forsøke å få livmoren til å rense seg og naturligvis sjekke om det lykkes. Hun sa at jeg burde starte med penicillinet, så raskt jeg kunne. Det samme sa jo også den erfarne veterinæren som den unge kvinnelige veterinæren konsulterte forrige gang vi var inne med slike problemer på Veterinærhøgskolen. Den gangen fikk Tessi sprøyter med penicillin, i tilleggg til kuren vi fikk med oss hjem. Etter beskjeden fra Dawn satte jeg i gang med pillene, og i kveld er Tessi mye bedre, etter å ha fått litt mat annenhver time i dag.

Torsdag 17. april

De andre valpene er heldigvis fine og sterke, men i dag er det Tessis tur til å skape dramatikk her hjemme. Akkurat som hun gjorde etter første kull. Hun var ute og luftet seg, tidlig i dag morges, da hun plutselig satte seg ned og ikke ville gå lenger. Hun hadde hatt diare, og hun skalv, så jeg løftet henne inn, bar henne opp til valpene og tok tempen, før jeg ringte veterinær igjen. Temperarturen til en hund er ca en grad høyere enn vår, men Tessis normaltemperatur ligger på 37,5, og selv om den skal stige med 0,5-1 grad over normalen de første dagene etter fødsel var 39,5 i meste laget. Tisper kan få skjelvinger og kramper etter fødselen av to årsaker, kalkmangel og hypoglykemi (for lavt blodsukker).  Tessi hadde nøyaktig de samme symptomene som nå, etter forrige valpekull, og vi fikk oss en tur med valper og mor til veterinærhøgskolen om natten. (Se valpedagboken for 2011.) Der ble hun behandlet med glykose, kalsium og antibiotika, fordi de tenkte det kunne være en mageinfeksjon. I dag er jeg alene og har veldig liten lyst til å ta mor og nyfødte valper ut i regnet for å kjøre inn, så jeg ringte veterinærvakten og vi ble enige om at jeg skulle forsøke med honning i munnen, siden Tessi nektet å spise maten med druesukker som jeg tilbød henne. Zoolac (pasta med gode bakterier for fordøyelsen) derimot, hadde hun tatt med glede.  Men jeg ble advart om at selv om honning hjalp, kunne symptomene komme tilbake etter en stund. Det hjalp, heldigvis! Deretter kom matlysten tilbake og jeg foret med næringsrik kost. Litt for mye viste det seg. Hun måtte løpe ut igjen, veltet skåla med tørrfor utover hele gulvet i farten, kom seg ut og fikk gjort fra seg, og så måtte jeg bære henne inn igjen. Dumme meg skjønte ikke at denne gangen ville hun ikke inn, fordi hun skulle kaste opp. Og det gjorde hun grundig på gulvteppet i stua. Hun la seg deretter hos valpene igjen og skalv heldigvis ikke. Etter vasking av oppkast og plukking av tørrmat, ble det ny telefon til veterinærhøgskolen. Ny vakt derinne, så alt måtte forklares på nytt. De tjener kr 26 per minutt på dette, så de har til lønna der inne, i hvert fall. Men god hjelp er det! Damen mente jeg kanskje hadde latt Tessi spise litt mye til å begynne med, og det hadde hun sikkert rett i, så nå er det litt mat hver time som gjelder, og å fortsette å følge med på temperaturen. Stiger den ytterligere, må vi reise rett inn. 

I går kveld - den 16. april

I går kveld forlot dessverre minstemann oss - mellom mors labber og med melkeerstatning om munnen. Vi trodde vi hadde fått ham på bedringens vei, i og med at vi etterhvert fikk ham til å suge, når vi la ham til. Dette fortsatte jeg med med jevne mellomrom gjennom natten, men kl 13 i går var siste gang han klarte å die. Han surklet fortsatt, og hadde en kort periode vist tegn til smerte også, så veterinæren ga ham ikke store odds. Vi ble anbefalt å ikke forstyrre hele kullet, for å ta ham med og forsøke med vanndrivende. Han var så knøttliten i forhold til hva man venter av en mellompuddelvalp, og de mente han kanskje ikke var utviklet nok til å leve. Jeg forsøkte likevel med druesukkerblanding og morsmelkerstatning på sprøyte (svamp ville han ikke suge av) og dryppet forsiktig inn i munnen. Det så ut som han fikk i seg litt. Siste gang jeg prøvde la jeg ham bort til Tessi for nødvendig stell. (Valper må slikkes av moren sin for at avføring skal komme ut.) Hun tok seg omsorgsfullt av ham, men da jeg kikket nøye på ham viste det seg at han hadde dødd momentant mens det foregikk. 

Kl 21.25 den 15. april

Det føles nesten som å ha løpt maraton, dette. Tror jeg - som aldri har gjort det. Fødselen begynte ca 13.30 og varte til 16.30. Det som gjorde den slitsom var at den første valpen kom akkurat da jeg var nede en tur. Hadde nylig tatt tempen og trodde ikke Tessi var klar til å føde på en stund ennå. Men det hadde hun gjort, og denne valpen var en veldig liten hannvalp som ikke pustet. Det ble å sette i gang med massasje og kaste valpen over skulderen, for å få ut væsken. Ristet litt i nakkeskinnet også, og var så dum at jeg blåste luft inn et par ganger, før jeg startet med å suge ut i stedet, etter å ha konsultert dyrlegen i Hurum. Midt oppe i dette kom nummer to som er en tispe. Hun lå fortsatt pent i fosterblæren sin og var heldigvis en stor, livskraftig valp. Etter henne kom nokså snart en hannhund som virket dobbelt så stor som nummer en. Og så ble det heldigvis pause, slik at jeg fikk jobbet mer med å få minstemann til å holde seg i live. Han kom seg og klarte å puste, men surklet fælt fortsatt. hadde nok fått en del væske i lungene sine. Så kom datteren min Synne, heldigvis, og overtok ham for meg, for nå hadde det gått over en time siden den tredje valpen, og vi visste jo at vi ventet to til. Jeg laget styrkende eggeplomme med druesukker og kalsium til Tessi, og fikk blandet det samme i hønsekraften jeg hadde klar, og jammen hjalp det. Nummer fire og fem, begge tisper, kom i rask rekkefølge kl 15.20 og 15.39. En stund etter dette ville Tessi ut, og vi fikk skiftet i den våte valpekassa (for det var der hun sørget for at alt skjedde). Jeg skylte henne i dusjen, så hun skulle være ren, og alt så ut til å være fryd og gammen, bortsett fra arbeidet med minstemann som vi måtte hjelpe veldig for at han skulle klare bittesmå perioder med diing. DA skjer det noe kl 16.32. En ny væskeflom veller ut, sammen med en tispe til. Hun satt ikke en gang fast i navlesnoren.

Så det ble altså seks valper. Så mye for sikkerheten i et røntgenbilde. Ny skifitng på kassa. Og så litt mat og drikke til den tapre valpemoren, og litt til jordmora også.

Den obligatoriske veiingen har gått føyka i dag. Likeledes merkebåndene som Tessi gnagde av øyeblikkelig. Av de fire tispene er det bare en som ahar beholdt båndet sitt, hun som kom som valp nummer fire. Jeg skal ta en runde med veiing nå etterpå. Kjenner ikke så mye lyst til å forstyrre den lille familien igjen, og nakken skriker nei, men det er viktig å kunne følge med på om de legger på seg. Ikke minst når det gjelder minstemann, og kvelden er jo ikke helt over ennå.... Skal minstegutte overleve må han nok ha hjelp i både dager og netter fremover. jeg tar det ikke for gitt, men vi i hvert fall forsøke.

Tirsdag 15. april

Her er de to første valpene. Når de andre lar vente på seg er det best å sikre seg noen fra lekekassa, synes Tessi. Utblokkingsfasen tar lang tid denne gangen. Eller kanskje det bare er meg som ikke forsto hvor lenge den holdt på sist. Da gikk allting veldig brått. Nå har Tessi holdt på siden i går kveld, det vil si snart 13 timer. Fødselen skal, i følge boka, ikke starte før temepraturen er helt oppe på normalnivå igjen. For Tessi vil det si 37,5 grader. (De fleste hunder ligger på 38+.)Sist jeg målte var den steget til 37. Kanskje på tide med en ny måling snart. (Jada, jeg begynner å bli litt utålmodig her. ;-))

Det er i hvert fall veldig bra at fødselen kommer før helligdagene i påsken setter inn. Dersom noe skulle skje er dert nok lettere å få kompetent hjelp på dagtid på en hverdag.

Mandag 14. april

Klokka er 18.10 og Tessis temperatur er på 36,5 grader. I formiddag var den på de samme 37,5 som den har vært i noen dager nå. Temperaturfall på en grad indikerer at fødselen kommer i gang i løpet av et døgn. Den lille puddelballongen graver på gulvet også..... Nå gjenstår det bare å se om valpene kommer i natt eller i morgen. Valperommet står klart. Denne gangen ligger det plast og aviser over dobbeltsenga. Jeg skal ikke sitte på kne på det harde gulvet under hele fødselen, slik jeg gjorde forrige gang. Det resulterte i at jeg nesten ikke kunne gå i en uke etterpå. Ikke så smart, når en har nybakt mamma og fem små å ta seg av, ved siden av alt annet. Har i hvert fall lært meg litt etter forrige gang. 

Søndag 13. april

Bobby og Erni har forresten tatt seg en ferietur til Vänersborg. Litt godt for meg og Tessi for deres turbehov er veldig forskjellig nå.  I går kveld ruslet Tessi og jeg langsomt under stjernehimmelen, og jammen tror jeg disse valpene vil komme ved fullmåne, for den nærmet seg veldig.

Mandag 7. april

Nå har Tessi gått inn i de to siste ukene av drektigheten og den lille mammaen er tydelig bevisst at hun venter valper. Hun går sakte, og tar seg god tid med det meste. Tykk og god er hun også.

På lørdag kjente jeg liv derinne for første gang - dag 50 - akkurat etter oppskriften. Så koselig!!!

Mine forberedelser er kommet i gang også nå. Valpekassen står klar, og snille Helene har lånt oss varmelampen sin. Snille Tordis har sendt kalk. Druesukker hadde vi allerede i huset, så nå skal jeg bare ut og kjøpe en stor høne og koke kraft på den, slik at Tessi kan få noe å styrke seg på under fødselen.

Det største spørsmålet nå er i grunnen røntgen, eller ikke røntgen. Litt fristende å ta det, slik at vi vet hvor mange som skal komme ut før det er over. Fødselen kommer jo tross alt midt i påsken. Dersom Tessi føder på 62. dagen, slik hun gjorde sist, er det langfredag som gjelder. Håper bare ikke det går troll i ord. Vi vil helst ha en nokså kort fødsel.

Tilbakeblikk - mandag 24. mars